Tromsdalstinden (Salas) - slik vi vil beholde den.

”Ja til kysten! Nei til OL!”

Informasjon og argumenter fra Initiativgruppa

På denne sida kan du lese våre argumenter mot en søknad om OL i Tromsø 2014.

Nedenfor finner du våre "Ti teser mot OL i Tromsø".

Du kan kontakte oss på post@neitilol.org

 



 

Si ja til kysten  - nei til OL!
Skriv deg på underskriftslista ved å klikke på linken og sende e-posten som automatisk kommer opp.

Klikk her for å si Nei til OL!


Du vil da også få informasjon og pressemeldinger tilsendt etterhvert.

Vil du dessuten si din mening i gjesteboka: Klikk her!

 

 
 

”Ja til kysten! Nei til OL!”

 Ti teser mot å søke om vinter-OL til Tromsø i 2014

1.Tromsø kommune har ikke økonomisk bærekraft til å løse sine grunnleggende velferdsoppgaver – ytterligere OL-utgifter vil ramme de som trenger kommunens tilbud aller mest

2. Et Tromsø-OL tjener ikke landsdelen

3. Et ”kompakt-OL” i Tromsø vil gi varig ødeleggelse av sårbar arktisk natur og miljø

4. Ingen dokumenterte langtidseffekter av et OL i Tromsø

5. Søknaden er urealistisk og uansvarlig kostbar

6. Regjeringen og Stortinget bør si nei til ny norsk OL-søknad

7. Vi trenger utvikling av hele landsdelen, ikke sentralisering til Tromsø

8. Gi landsdelen penger til langsiktige investeringer i næringsliv, offentlig sektor og infrastruktur

9. OL er ikke lenger sunn kappestrid og idrettslek, men ekstrem kommers og gigantisk sponsormakt

10. Vi har selvfølelse og visjoner! Vi trenger ikke OL i 2014 for å få det!


1. Tromsø kommune har ikke økonomisk bærekraft til å løse sine grunnleggende velferdsoppgaver – ytterligere OL-utgifter vil ramme de som trenger kommunens tilbud aller mest - tilbake til topp
Ordfører Herman Kristoffersen gikk før jul i spissen for å nedlegge Tromsøysund sykehjem med 36 sykehjemsplasser. Svak kommuneøkonomi var hovedargumentet. Han varslet i nyttårsintervjuet at kommunen må spare 70 mill kroner hvert år de kommende årene. Kommuneledelsen planlegger oppsigelser og innskrenkninger. Tromsø kommunes skoler, eldreomsorg, idrettsanlegg og det generelle velferdstilbudet er utsatt for massiv kritikk grunnet forfall og utilstrekkelig kapasitet. Det er uansvarlig eventyrpolitikk å bruke kommunale midler, ressurspersoner og planleggingskapasitet for et mulig OL i Tromsø med kommunes nåværende økonomiske situasjon
 

2. Et Tromsø-OL tjener ikke landsdelen - tilbake til topp
Søknaden om Tromsø-OL tar utgangspunkt i et ”kompakt” OL der øvelsene avvikles innen en sirkel på 15-18km fra Tromsø sentrum. Påstandene om effekter for hele landsdelen er i beste fall løst snakk, i verste fall et signal om ytterligere sentralisering av ressurser, fagfolk og funksjoner til Tromsø. Bortsett fra kortvarig spektakulær turistreklame, vil et vinter-OL i Tromsø ikke gi varig infrastrukturutvikling i landsdelen, verken for kysten, for næringene på innlandet eller samisk næringsutvikling. Styringsgruppen sier at det skal bli ”de mest kompakte lekene som noen gang er arrangert” – samtidig ”ønsker” man OL-øvelser i alle fylker (trolig kun innledende ishockeykamper i Finnmark og Nordland). All erfaren OL-ekspertise i Norge sier det motsatte: Alt må arrangeres i Tromsø dersom søknaden skal ha en sjanse.


3. Et ”kompakt-OL” i Tromsø vil gi varig ødeleggelse av sårbar arktisk natur og miljø - tilbake til topp
Landsdelen har unik, rein og i stor grad uberørt natur. Dette er fellesskapets eiendom og en særdeles viktig ressurs for livskvalitet, rekreasjon og friluftsliv. Tromsø kommune har en smal landstripe mellom hav og fjell, en sårbar fauna og flora og en unik uberørt natur tett inntil bykjernen og selve Tromsøya. Et kompakt-OL der alt skal avvikles innenfor 15-18 km fra sentrum vil med sikkerhet gjøre dype innhogg i denne unike naturen og skade miljøet for generasjoner. Belastningene blir voldsomme på byen og naturen i anleggsperioden på sju år. De arrogante og ubetenksomme planene om å bruke selve juvelen blant Tromsø – og landsdelens – vakre fjell Salas (Tromsdalstind) - som utforløype, sier mer enn noe annet om råskapen i forhold til umistelige naturverdier.
 

4. Ingen dokumenterte langtidseffekter av et OL i Tromsø - tilbake til topp
All erfaring har vist at etterbruk og langtidseffekter uteblir på sikt for byer som avvikler vinter-OL. Investeringer på 11 milliarder kr i Lillehammer-OL har bare gitt 4-500 varige arbeidsplasser i hele regionen, og turisteffekten har flatet helt ut (prof. Spillings og prof. Grytting, BI). Reiselivsforskning sannsynliggjør at turisteffektene kun vil tilfalle Tromsø, ikke hele landsdelen (forsker A. Viken, Høgskolen i Finnmark).


5. Søknaden er urealistisk og uansvarlig kostbar - tilbake til topp
Vancouver fikk i juli-03 tildelt vinter-OL 2010 med tema: ”The Sea to the Sky games” (”Fra hav til himmel-lekene”). Kystbyen Vancouver ligger ved havet, sørvest-vendt omkranset av høye fjell med 3 moderne alpinanlegg innenfor 15 km av bykjernen. Konseptet ”hav, fjell, nordlige halvkule og kystkultur” som Tromsøs søknad lanserer som unikt, historisk og banebrytende - er dermed allerede brukt som konsept. Sjansene er minimale for at IOC vil velge et tilsvarende konsept for vinterlekene bare 4 år etter Vancouver. Det er økonomisk uansvarlig å bruke minimum 50-70 mill kr (Vancouver brukte 178 mill kr) på en søknad om OL i 2014 med så usikkert resultat.
 

6. Regjeringen og Stortinget bør si nei til ny norsk OL-søknad - tilbake til topp
Norge har allerede avviklet to vinter-OL. Nasjonalt måtehold og satsing på masse- og breddeidrett er viktigere enn nok et 2-ukers nasjonalsjåvinistisk show. Etterbruksmulighetene for milliardinvesteringene er tvilsomme og vil ikke styrke landsdelens lokale idrettsarbeid. Storting og Regjering bør derfor ikke søke OL 2014.

7. Vi trenger utvikling av hele landsdelen, ikke sentralisering til Tromsø - tilbake til topp
For 15-20 mrd kroner kan landsdelen ta et langt steg mot varige effekter dersom midlene brukes til planmessig utvikling av infrastruktur, arbeidsplasser, næringsutviklig og styrking av offentlig sektor og kulturen.
Prosjektgruppa har ikke lagt fram dokumenterte analyser eller effektstudier av et evt. OL i Tromsø som sannsynliggjør at effektene skal bli bedre for Nord-Norge enn de ble for region Midt Norge.
De eventuelle effektene på kortsiktige arbeidsplasser i anleggsperioden, kompetanseutvikling og inntjeningspotensiale for private aktører vil tilfalle Tromsø og Tromsø-regionen, ikke landsdelen.
 

8. Gi landsdelen penger til langsiktige investeringer i næringsliv, offentlig sektor og infrastruktur - tilbake til topp
I stedet for å svi av titalls milliarder på en kortsiktig og sentraliserende OL-effekt i Tromsø-regionen, bør millionene til søknaden og milliardene til anlegg og gjennomføring vinter-OL stilles til disposisjon for klok, langsiktig investering i de grunnleggende verdiskapende sektorene i landsdelen: Kystnæringene, arktisk landbruk, reindrift, offentlig sektor og kultursektoren. Dette vil, sammen med styrket offentlig infrastruktur løfte landsdelen fram til en langsiktig, bærekraftig utvikling.
 

9. OL er ikke lenger sunn kappestrid og idrettslek, men ekstrem kommers og gigantisk sponsormakt - tilbake til topp
OL i Oslo i 1952 var en ekte idrettstevling der amatører konkurrerte uten doping, sponsing og millioninntekter. OL på Lillehammer var langt mer strømlinja. Kommende OL vil være stadig mer preget av profesjonelle team, enorme sponsorkrefter som styrer lekene, og en usunn dopingkultur. Vi vil ha breddeidrett, masseidrett og sunne idealer for barn, unge og andre aktive


10. Vi har selvfølelse og visjoner! Vi trenger ikke OL i 2014 for å få dét! - tilbake til topp
Et av de merkeligste argumentene for OL i Tromsø er at befolkningen i Nord-Norge er så fattige på selvfølelse at et OL må til for å skape selvtillit i landsdelen. Dette er feil. Knapt noen annen landsdel har en befolkning som er så stolt, trassig og selvstendig som Nord-Norge. Glitter og stas gir ikke selvfølelse men selvgodhet. Respekt, rettferdighet og lik fordeling mellom sør og nord vil derimot styrke en sunn selvfølelse


 

Initiativgruppe

Eirik Mathiesen, Tromsø
Ulf E. Hansen, Tromsø
Jens Ingvald Olsen, Tromsø
Mads Gilbert, Tromsø
Sylvi Nergård, Tromsø
Roger Fredriksen, Kaldfarnes, Senja
Helen Brandstorp, Deatnu/Tana
Jan Engen, Sommarøy
Kåre Kristensen, Balsfjord
Elisabeth Hovde, Tromsø
Torben Wisborg, Hammerfest
Kirsten Rustad, Loppa
Vally Karlsen, Tromsø
Terje Christoffersen, Tromsø
Elisabet Sausjord, Tromsø
Nils Aarsæther, Tromsø
Grethe Hoel, Tromsø
Pål Seppelæ, Tromsø
Gunhild Svalastog, Tromsø
Knut Steinnes, Ramfjorden
 

Åshild Fause, Tromsø
Ole Magnus Filseth, Tromsø
Britt Ås, Tromsø
Geir Bangsund, Tromsø
Marit Gjertsen, Tromsø
Laila Engen, Tromsø
Per Lunde, Tromsø
Arild Vaktskjold, Tromsø
Stein Sivertsen, Tromsø
Bente Johansen, Tromsø
Einar Olsen, Tromsø
Beate Lindemann, Tromsø
Kristian Fossen, Tromsø
Grete Kvaal, Tromsø
Fredrik Bergheim, Ramfjorden
Georges Midre, Tromsø
Thor Willy Bakke, Tromsø
Siv Norvik, Tromsø
Bjørn Willumsen, Tromsø
Sylvi Viken Johansen, Håkøybotn
Kristoffer Kanestrøm